Ein av våre faste lesarar i Thailand er sutefull for dei norske husmødrene som må både tenkja ut meny, handla inn, koka, servera og kanskje vaske opp etterpå – eller i det minste rydda inn i oppvaskmaskina og ut igjen etterpå. Og for å sleppa å anten laga fleire sortar mat, eller få sure miner og “eg likar ikkje fisk!”, vert det gjerne til at middagsmenyen er eit kompromiss rundt det som gjev færrast klagar, meiner han. Han heiter Mads og har rømt frå vestlandsklimaet. Han skriv:
“Her vrimler det av små mobile kjøkken som lager alt fra iskrem via frokostretter til mere omfattende måltider. Thailenderne spiser ris til alle måltider, gjerne med en suppe til frokost. Prisene er slik at det er billigere å spise ute enn hjemme. Enhver bestiller det en selv vil ha, alt serveres og ingen oppvask etterpå. En rett med kjøtt, ris eller nudler og grønnsaker koster 5 – 6 kroner. Rettene er store nok til at en blir mett, og ikke minst
velsmakende. For en nordbo er det litt uvandt å spise varm mat til alle måltidene, men en kan velge mellom lette og tyngre retter.
En annen ting en kan gjøre, er å kjøpe ferdige retter på markedet. En setter seg på motorsykkelen, tråkler seg fram til markedet, kjøper alt det familien ville ha mens de koker risen hjemme. Når en kommer hjem igjen, er risen ferdig og alle setter seg på gulvet rundt matskålene og forsyner seg. En må bare passe på å ikke ha fotsålene mot maten! En nordbo føler seg litt klumpete der thailenderne sitter uanstrengt og avslappet i lotusstilling mens ens egne bein ikke aksepterer denslags og en sitter der på knærne og verker.
Det ligger tett i tett med restauranter langs gatene og kanalene. Mattilsynet ville nok ikke trives her, men etter 1 1/2 år som fastboende uten et snev av
mageproblemer tenker jeg at det er ikke sikkert de trengs. De hadde nok ikke trivdes på de norske gårdene før i tiden heller, uten at noen led noen nød av den grunn.”
Er dette eit alternativ til havregrauten? Kanskje me skulle hatt ein frokostkafè på kaien – i alle fall i juli?