Romjulshilsen
Huglo.no påvirker jula i Thailand
Ja her sitter en nede i varmen og har det best på motorsykkel. Det gir en herlig bris som svaler og gjør turene imellom de forskjellige stedene behagelige. Jula her er akkurat over og takk for det. Uansett hvor lenge jeg blir i utlandet så kommer jeg aldri til å venne meg til kunstige, selvlysende grønne og blå juletrær. Temperaturen derimot er noe en fort venner seg til og hygger seg med. Shorts og singlet er mer behagelige plagg enn tre lag langt undertøy under genser og varmedress.
Ellers så prøver en jo å holde litt på norske tradisjoner, og da søsteren min Hedvig hadde et innlegg i Huglo.no om hjemmelaging av marsipan tenkte jeg tilbake til barndommen vår og da vi laget det sammen. Da var ikke veien lang fra tanke til handling. På med hjelm og opp på motorsykkelen og så var det til å våge livet i trafikken for å finne ingrediensene. Trafikken her er like systematisk som mauren som skal bevege seg ut i sola og varme seg. Alle kjører over alt, og de som bryter de teoretiske lovene har forkjørsrett. Motorsykler er fritt vilt for bilene og fotgjengere er fritt vilt for alle. Dersom trafikklysene er slått av skal en ikke bry seg om dem, men dersom de ikke virker pga manglende pærer eller vedlikehold skal en kjøre som om de virker.
Mandler er ikke dagligvare her, så jeg måtte innom fire shoppingsentre før jeg fikk klaff. Etter å ha funnet mandler i Carefour (En fransk shoppingsenterkjede) og melis gjemt bort i mellom rissekker bar det tilbake og produksjonen kunne starte.
Mandlene ble skoldet og ”skvuppet” og lagt til tørk.Helt topp syntes noen tusen to millimeter store maur som gikk til full invasjon av området. Mandlene ble berget unna og hengt opp i en pose av gas i ett stativ som ble satt i en balje med vann. Maurene her kan heller ikke svømme.
Etter noen dagers tørk i posen i sola ble mandlene kjørt igjennom kjøkkenmaskinen og blandet behørlig med melis og eggehvitene. Min lokale samboer var ikke inponert over smaken av de første. De tørket og opp altfor fort under utformingen av figurene. Redningen ble ikke hjemmelaget sherry, men Sør Afrikansk Amarulla. Etter min mening er den bedre enn Baileys, og etter passe stor slump av den ble marsipanen også godkjent av tidligere skeptiker.
Julemiddagen var sikret på forhånd. Siste tur fra Norge reddet den. Jeg følte meg som en moderne Terje Vigen da jeg passerte tollen på Suvarmabumi Airport med kofferten full av røkelaks, smalahove, pinnekjøtt og kålrabi.
Den største utfordringen var å tilberede det på en enkel kokeplate, men potetene ble lagt i sammen med pinnekjøttet siste halvtimen og riskokeren fungerte greit som kålrabikoker.
Det ble en fortrefelig julaften med norsk meny og marsipan à la Huglo.
Neste utfordring blir å servere thailendere smalahove, men etter å ha spist deres insekter og rotter må vel de kunne klare å spise mat som ser på dem mens de eter den.
Ha en fortreffelig romjul
Mads
